Det har jeg lurt på - spørsmål og svar om esperanto

Klikk for å gå til ønsket artikkel:

• Hvor utbredt er esperanto?
  
• Hvor gammelt er esperanto?
  
• Hvordan høres esperanto ut?
  
• Hvorfor lærer folk esperanto?
  
• Hvilken nytte har esperanto på reiser?
  
• Finnes det dataprogram på esperanto? (NB! Utdatert informasjon!)
  
• Finnes det litteratur på esperanto?
  
• Hvor kommer orda i esperanto fra?
  
• Lever esperanto i Norge, da?
  
• Hvordan er esperantos alfabet?
  
• Er esperanto lett å lære?
  

HVOR UTBREDT ER ESPERANTO?

I og med at esperanto ikke er et nasjonalspråk, er det veldig vanskelig å si noe om hvor mange som snakker språket. Vi kan likevel si noe om utbredelsen ved å se på hvor mange som er organisert i klubber og forbund.

Det internasjonale esperantoforbundet (UEA) har i underkant av 13 000 medlemmer i ca. 120 land over hele verden (2020), og det er nasjonale esperantoforbund i over 60 land. Hovedtyngden av de organiserte esperantobrukerne finner vi i Vest- Europa og andre velstående land, som Japan og USA. Mange steder i Øst-Europa, Afrika, Asia og Sør-Amerika er det til dels stor aktivitet, men der er bare en liten del av esperantobrukerne organisert.

Man kan selvsagt lære seg esperanto og bruke språket uten å være med i klubber eller forbund. Vi kan derfor anta at det er en del flere esperantobrukere enn medlemstallene i klubber og forbund skulle tilsi.

Til tross for - eller kanskje på grunn av - at esperantobrukerne ikke er så mange, har de et godt utbygd kontaktnettverk. Det er derfor aldri vanskelig å finne noen som snakker esperanto, enten du er på Island eller i det fjerne Østen.

<< Til toppen

HVOR GAMMELT ER ESPERANTO?

Zamenhof vokste opp i en kulturell smeltedigel med store etniske motsetninger. Ganske tidlig tenkte han at motsetningene ville reduseres dersom de ulike folkegruppene i tillegg til sine egne språk, hadde et felles språk for å kommunisere seg imellom. Dette språket måtte være lett å lære og kulturelt nøytralt.

Foruten å ta utdannelse, viet Zamenhof hele sin ungdomstid til å lage og utvikle et slikt språk. Han startet alt i tenårene og kom etter mye prøving og feiling frem til det resultatet han lanserte i 1887, og som ikke avviker mye fra dagens esperanto.

<< Til toppen

HVORDAN HØRES ESPERANTO UT?

Mange som hører esperanto for første gang, synes at det minner om italiensk eller spansk. Dette er kanskje ikke så rart, i og med at store deler av ordforrådet er importert fra latinske språk. I tillegg slutter ofte orda på vokal i esperanto, som på italiensk.

De fleste lydene i esperanto finner vi igjen i norsk, men språket har noen stemte lyder som vi ikke har, som j-lyden i det franske ordet journalist. Også den tyske ach-lyden finnes, men er ganske sjelden. For nordmenn er det også viktig å passe på å uttale u som o og o som å, slik som i ordet naturo (natur), som uttales natorå. Trykket ligger alltid på den nest siste stavelsen i ordet.

Et annet viktig særtrekk i esperanto er at det er fullstendig samsvar mellom skrift og uttale. Dermed vet en med en gang hvordan selv de lengste og vanskeligste orda skal uttales når en ser dem.

Forvirret? Vel, det beste er selvsagt å høre språket i bruk.

<< Til toppen

HVORFOR LÆRER FOLK ESPERANTO?

- Jeg så på TV2-nyhetene at esperantofolket vil ha herredømme over FN og EU. Er det derfor folk lærer esperanto?

Det finnes nok mange ulike årsaker til at folk lærer esperanto, men at det skulle ligge et ønske om herredømme over EU og/eller FN bak, får nok står for TV2s egen regning.

Esperanto oppstod ut fra et ønske om å gjøre kommunikasjonen på tvers av språkgrenser lettere. Målet var et lettlært språk som skulle bli det første fremmedspråket for alle. Det har altså aldri vært noe ønske om at esperanto skulle erstatte morsmåla våre.

I dag er verden en helt annen enn på slutten av 1800-tallet, også når det gjelder folks språkkunnskaper. En spørreundersøkelse på internett utført av Norsk Esperanto-Forbund i 2003 viser at nær halvparten av de som har svart har lært seg esperanto først og fremst av interesse for det språklige. Denne tendensen underbygges også av at de spurte i gjennomsnitt kan tre språk i tillegg til morsmålet og esperanto.

Undersøkelsen viser også at det idealistiske trer mer frem etter at en har lært språket. Idealisme innenfor esperantobevegelsen vil si å arbeide for språklig rettferdighet og likestilling, og ikke å kjempe for verdensherredømme, slik TV2 hevda i forkant av innslaget. Til slutt viser undersøkelsen at det sosiale er en viktig faktor. Over en tredjedel sier at de har fortsatt med esperanto fordi det er morsomt og sosialt.

<< Til toppen

HVILKEN NYTTE HAR ESPERANTO PÅ REISER?

Esperantobrukerne er godt organisert, slik at de er lette å finne. En globetrotter kan derfor ha stor glede av esperanto.

Størst glede vil nok den reisende ha av overnattingstjenesten Pasporta Servo, som er ei liste over esperantobrukere som tilbyr gratis overnatting til andre som bruker esperanto. Noen verter strekker seg også langt i å vise gjestene rundt, uten å være forplikta til det. Uansett er Pasporta Servo en unik mulighet til å bli kjent med land og folk utenfor turistløypene. I 2004-utgaven av Pasporta Servo er det 1286 verter i 79 land over hele verden, og det kreves ikke noe medlemskap for å bruke tjenesten.

Det er også verdt å nevne nettverket Delegita Reto. Dette er ei liste over esperantobrukere over hele verden som stiller sin lokal- eller fagkunnskap til disposisjon for andre som bruker esperanto. Jeg har selv hatt stor glede av dette nettverket når turistkontoret har svikta. I den siste utgaven av Delegita Reto, som er åpent for medlemmer av Det internasjonale esperantoforbundet, var det ca. 1900 kontaktpersoner i 90 land.

Det er selvsagt ingen plikt for en som kan esperanto å være oppført i Pasporta Servo eller Delegita Reto. Man må selv melde seg aktivt inn, og de som velger å være verter i Pasporta Servo setter selv begrensningene mht. hvor mange gjester som kan bli hvor lenge osv.

<< Til toppen

FINNES DET DATAPROGRAM PÅ ESPERANTO?

Det finnes lite programvare for datamaskiner på esperanto. Språket er nok litt for lite utbredt til at programprodusentene har sett det lønnsomt å lage esperanto-versjoner. Dessuten finner nok også esperantobrukerne det de trenger på morsmålet sitt, så behovet er kanskje ikke det største.

Det finnes noen hederlige unntak: For eksempel har operativsystemet Ubuntu esperanto som valgbart språk og du kan velge esperanto-grensesnitt i tekstbehandleren Mellel for Mac. I februar 2011 ble også esperanto et av språkene man kan oversette til og fra i Google translate.

For esperantobrukere har det vært et problem at de spesielle bokstavene som brukes i språket (som ĉ og ĝ) ikke har kunnet brukes i vanlige programmer og på Internett. Derfor ble det bl.a. laga egne skriftfonter, som Tempo Esperanto, og egne tekstbehandlere for esperanto, som f.eks. «Ĉapelilo». Men nå er dette problemet i ferd med å løses, i og med at Unicode har støtte for bokstavene i esperanto-alfabetet. Det er derfor i dag fullt mulig å skrive korrekt esperanto i program som Word, selv om selve programmet ikke finnes i en egen esperanto-utgave.

<< Til toppen

FINNES DET LITTERATUR PÅ ESPERANTO?

Den første romanen som ble skrevet på esperanto, Kastelo de Prelongo, kom ut i Frankrike alt i 1907. I dag inneholder bokkatalogen til Det internasjonale esperantoforbundet ca. 5000 boktitler, men denne katalogen omfatter langt fra alt som er utgitt i årenes løp. Mange av disse titlene er selvsagt lære- og ordbøker, men du finner også faglitteratur innenfor en rekke felt og både oversatt og original skjønnlitteratur.

I dag er det poesi og noveller som dominerer den litterære produksjonen på esperanto, men det utgis også tegneserier, barnebøker, krim, erotikk og reiseskildringer, for å nevne noe. Foreløpig har ikke esperantolitteraturen fostret forfattere som har slått gjennom også utenfor esperantopublikummet, selv om enkelte verk er oversatt til andre språk. Det finnes også ei egen avdeling for esperanto i den internasjonale forfatterforeninga PEN.

Foruten Bibelen er ei rekke av verdenslitteraturens mesterverk oversatt. I tillegg til William Shakespeare, Johann Wolfgang von Goethe, Agatha Christie og Astrid Lindgren er bare noen av forfatterne du kan lese på esperanto. Det samme gjelder for norske klassikere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun. Av moderne populærlitteratur kan vi nevne trilogien Ringenes Herre og tegneseriene Asterix og Pondus.

I tillegg kommer det ut en rekke tidsskrift på esperanto, både nasjonale og internasjonale. Her er det spesielt verdt å nevne aktualitetsmagasinet Monato og ungdomsbladet Kontakto, som begge spenner over et vidt temafelt. Norsk Esperanto-Forbund utgir Esperantobladet.

<< Til toppen

HVOR KOMMER ORDA I ESPERANTO FRA?

Ludwik Zamenhof, som lanserte esperanto, kom fra Polen og hadde russisk som morsmål, men ordforrådet i esperanto kan sies å komme fra nesten hele Europa.

Først og fremst er det mange ord fra latin og gresk som vi kjenner som fremmedord også på norsk, som f.eks. intereso, kolego, strategio og demokratio. Foruten disse internasjonale orda, er mesteparten av ordtilfanget i esperanto hentet fra latinske språk som fransk, noe ord som homo (menneske), cent (hundre), ĝentila (hyggelig) og esti (å være) vitner om. Men også andre språkgrupper er representert i esperantos ordforråd. Ord som domo (hus), prava (riktig) og krom (foruten) finner vi igjen russisk, mens hundo (hund), jaro (år) og knabo (gutt) er hentet fra tysk. Noen «norske» ord finner vi også, som fjordo, skio og trolo.

Ordtilfanget i esperanto vokser i takt med den tekniske utviklinga. Og ordbruken reguleres i esperanto som i andre språk: av brukerne selv. En prøver ofte å finne «rene» esperantoord for nye fenomen, men av og til adopterer en ord, særlig fra engelsk. 'E-post' heter for eksempel retposto (nettpost) på esperanto, mens 'å skrive ut' heter printi. En del ord kommer også inn som alternativ til eksisterende ord på esperanto. En fotballtilhenger kan velge mellom futbalo eller det tradisjonelle piedpilko (ordrett «fotball»), og ordet malmultekosta («lite kostende», billig) har fått konkurranse av det engelskinspirerte Ĉipa.

<< Til toppen

LEVER ESPERANTO I NORGE, DA?

Norsk Esperanto-Forbund (NEL) hadde rundt 100 medlemmer i 2020. I tillegg er det en del esperantokyndige som ikke er medlemmer. De fleste medlemmene er også medlem i en av de lokale klubbene tilsluttet forbundet. Det er i alt 10 klubber fra Tromsø i nord til Sarpsborg i sør.

Aktivitetsnivået i klubbene varierer, særlig i og med at den yngre garden av esperantobrukere synes å foretrekke å bruke esperanto på reiser og på Internett foran lokale klubbmøter. Likevel pleier det å være kurs i flere av klubbene hver høst. De største og mest aktive klubbene finner vi i Oslo og Trondheim.

Selv om Norge langt fra er noen stormakt innenfor esperantobevegelsen, har flere nordmenn gjort seg bemerket. Forfatteren Johan Hammond Rosbach og den nyvalgte lederen for verdens esperantoungdom, Heming Welde Thorbjørnsen, er gode eksempler på det. NELs medlemsorgan, Norvega Esperantisto (med undertittelen Esperantobladet), nyter også stor anerkjennelse ute i esperantoverden.

<< Til toppen

HVORDAN ER ESPERANTOS ALFABET?

Esperantos alfabet består av 28 bokstaver. Som norsk er det bygd på det latinske alfabetet, men bokstavene q, w, x, y, z, æ, ø og å brukes ikke. På den andre siden har esperanto seks bokstaver som vi ikke har i vårt alfabet: ĉ, ĝ, ĥ, ĵ, ŝ og ŭ.

Mange synes det er rart at et språk som er laget for å være lettlært, har ukjente bokstaver i alfabetet sitt. Grunnen til at det er slik, er at en vil ha best mulig samsvar mellom skrift og uttale. På esperanto representerer hver bokstav en bestemt lyd, og det finnes ingen stumme bokstaver i orda. Derfor vet en med en gang hvordan et ord skal uttales når en ser det for første gang.

De seks esperanto-bokstavene står for lyder som ikke dekkes av det vanlige latinske alfabetet. Bokstaven ĉ står for tsj (som i Tsjekkia), mens ĝ er den første lyden i den engelske ordet gentleman. Den tyske harkelyden vi finner i navnet Bach, skrives med ĥ på esperanto, og den stemte j-lyden i det franske ordet journal skrives med ĵ. Ŝ er den norske sj-lyden (som i sjal). Den siste bokstaven, ŭ, kan best sammenlignes med w i engelsk, og brukes bare i diftonger, som f.eks. Europo(Europa).

Hele alfabetet ser dermed slik ut: a b c ĉ d e f g ĝ h ĥ i j ĵ k l m n o p r s ŝ t u ŭ v z

<< Til toppen

ER ESPERANTO LETT Å LÆRE?

Esperanto er laget for å være lett å lære, og de fleste opplever at de kan ta esperanto fortere i bruk i enkle samtaler enn andre fremmedspråk. Samtidig er esperanto et fullt utbygd og komplekst språk som krever både innsats og tålmodighet hos den som vil snakke det flytende.

Det er særlig tre trekk som gjør esperanto relativt lett å lære:

Bøyingsverket er ganske lite. Verbene bøyes for eksempel bare i tid, og ikke i person og tall (som på norsk). Mens man f.eks. på engelsk sier «I am / you are / he is», heter det på esperanto «mi/vi/li estas». Dessuten bøyes alle verbene likt. Resultatet er at man slipper å pugge uregelrette verb eller andre bøyingsrekker.

For det andre er esperanto ortofont. Det betyr at det er fullt samsvar mellom skrift og uttale. Man lærer dermed skrift og uttale samtidig når man møter et ord for første gang.

Til slutt - og kanskje viktigst - bruker esperanto ei rekke for- og etterstavinger for å danne nye ord. Et eksempel: varma (varm) kan bli malvarma (kald), varmega (kjempevarm), malvarmega (iskald), varmigi (varme opp), malvarmigi (kjøle ned) og så videre. På denne måten vokser vokabularet veldig fort. Når man lærer et adjektiv, får man for eksempel alltid det motsatte adjektivet bare ved å sette mal- foran: rekta (rett) - malrekta (skeiv, skakk).